Hva er super:bit?

Om super:bit-prosjektet

Super:bit handler om at barn og unge, samt lærere, skal lære seg mer om programmering. Nye lærerplaner for grunnskolen og videregående har virkelig satt programmering på dagsorden, og nå er dette en del i fagene matematikk, naturfag, musikk og kunst og håndverk.

Kunnskapsdepartementet forsto at for å få programmering inn i skolen måtte nye tiltak på plass. Et av disse var i 2018 å gi landets vitensentre i oppdrag via Utdanningsdirektoratet å lage ett opplegg for å forsterke elever og læreres grunnforståelse innen programmering. Skulle det bli suksess med det teamet i de nye læreplanen måtte noe gjøres for å hjelpe skolene med dette.

Landets vitensentre tok oppdraget og la en plan for å kunne tilby dette til alle skoler i hele landet i de fem årene som prosjektet skulle vare. Prosjektet ble raskt også utvidet til å gi alle skolene et stort klassesett med utstyr finansiert av Sparebanksitftelsen DNB. 

I tillegg fikk vitensentrene også med seg Lær Kidsa Koding og NRK Super i et samarbeid med å tilby super:bit via landets kodeklubber og lage en felles årlig kampanje som er blitt super:bit-kampen.

Hvorfor er programmering viktig?

Enten du er barn, ungdom eller voksen, så bør alle kunne litt programmering. Ikke bare er det smart, men det er også ganske gøy. Vi lever i en digital verden der datamaskiner og roboter kan utføre mange oppgaver for oss, og programmering skal rett og slett hjelpe oss å forstå bedre hvordan det digitale samfunnet vårt fungerer.

Et klart mål i prosjektet er å "ta programmering ut av skjermen". Vi trenger at våre barn og unge forstå programmering sammen med teknologi. Vi skal altså også dekke teknologiforståelse, eller digital forståelse om en vil.

I super:bit-prosjektet programmerer derfor elevene en liten datamaskin, en micro:bit som settes i en robot, en Bit:Bot, som så utfører det de har programmert. Roboten kan utstyres med diverse utstyr også sensorer, som øker læreringsutbyttet og gir fleksibilitet ovenfor forskjellige elever. Samlet bistår dette aktivt til det vi kaller algoritmisk tenking.

Resultat av spørreundersøkelsen

Tilbakemeldingene på super:bit-opplegget har vært svært positivt fra både elever og lærere. Siden vi startet i 2019 har over 11.500 elever og 1.200 lærere gitt oss en tilbakemelding på hvordan opplegget har vært via spørreundersøkelsen SurveyMonkey.

I undersøkelsen svarer 11.182 (98%) av elevene at man har lært noe nytt. Over halvparten kjente litt til programmering tidligere. Rundt 11.000 (95%) av elevene svarer at man ønsker å lære mer om programmering etter super:bit-opplegget.

72% av lærerne svarer at man har deltatt på lærerkurset til super:bit, og flesteparten forteller at de er veldig fornøyde med opplegget. Samtlige mener at super:bit vil bidra til økt interesse for programmering, og 99% mener at elevene har fått et positivt utbytte av opplegget.

"Veldig flott opplegg med masse læring. Elevene synes det var kjempegøy og jeg ble selv motivert til å begynne."

Om vitensentersamarbeidet

I Norge har vi 13 vitensentre totalt, og alle er med på å hjelpe elever og lærere med å få bedre forståelse for programmering. Kunnskapsdepartementet via Utdannignsdirektoratet har gitt sentrene et 5-åring oppdrag (2018-2023) for å øke kompetansen i skolene, og dette skjer som regel via skoleprogram, prosjektarbeid og lærerkurs. Enten ved at klassene kommer på besøk på sitt lokale vitensenter eller at sistnevnte kommer på besøk til skolene. Prosjektet er nå utvidet til å gjelde fram til 2025!

Kodeklubber

Lær Kidsa Koding (LKK) er en frivillig bevegelse med over 200 registrerte kodeklubber landet rundt. I en kodeklubb får barn og unge lære om programmering av frivillige. Totalt gjennomfører kodeklubbene over 1.400 gratis arrangementer i året.

Her finner du mer informasjon om kodeklubber nær deg >>

Om super:bit-kampen

Super:bit-kampen er en kodekonkurranse for skoler og kodeklubber fra hele Norge der man programmerer med micro:bit. Der et lag består av 2-3 barn fra 5.-7. klasse.

Påmeldingen skjer i januar, og konkurransen arrangeres gjennom delfinaler på hvert av de 13 regionale vitensenterne. Her skal lagene løse flere oppdrag av ulik vanskelighetsgrad i løpet av tre timer.

Hvert vitensenter kårer ett vinnerlag fra sine delfinaler som går videre til gullfinalen.

Laget som vinner gullfinalen får en premie som er ulik fra år til år.

Les mer om årets super:bit kamp her >>